Autisme: jenter som lider i stillhet
Noen jenter opplever å være ensomme. De ønsker å få venninner og å delta i fellesskapet på skolen. Men de makter det ikke. De ser at jevnaldrende unngår dem. De gjør det de kan for å bli likt, men oppfatter etter hvert at de ikke mestrer de sosiale kodene for å få dette til. De skjønner lite av samspillet mellom de andre elevene på skolen. Når de forsøker å ta kontakt, så går et eller annet galt. De vet ikke helt hva som er galt, men de vet at det er de selv som er problemet. Mange blir mobbet – særlig i de viktige årene mens de går i barneskolen. De tror at mobbingen i bunn og grunn er deres egen skyld; de er så annerledes at det ikke er rart at andre reagerer som de gjør.
Publisert i Aktuelt om psykologi av Jan Mossige Fredag 30. november, 2018 - 20:44 | sist oppdatert Torsdag 30. mars, 2023 - 13:12
- Stod på trykk i Klassekampen 24. november 2018
Normale evner, men sliter på skolen
Disse jentene har normale evner. De har tilsynelatende et godt språk og de leser godt. Likevel sliter mange av dem faglig på skolen. De prøver å kamuflere skolevanskene gjennom å etterligne atferden til de andre i klassen. Dette er så utmattende at de ikke får med seg det faglige innholdet i undervisningen. Dermed så sakker de mer og mer akterut.
Og de sliter stadig mer ettersom tiden går. De vet ikke hvorfor, men de vet at det er de selv som er problemet.
Etterhvert utvikler mange av dem klare depressive symptomer – og de er i faresonen for å utvikle en rekke andre psykologiske vansker. I løpet av de senere årene er man blitt klar over at disse jentene er i risikosonen for å bli utnyttet seksuelt. De tror de at de har løst koden for å få venner når de går inn i seksuelle relasjoner. De kan komme jublende på skolen og rope «Jeg har fått kjæreste!». Dermed kan de føle seg som alle andre – for en stund.
Tidligere Asbergers syndrom
Jentene som er beskrevet ovenfor, kan ha symptomer som faller inn under det som tidligere ble benevnt som Aspergers syndrom. I dag er denne benevnelsen fjernet, men symptomene er plassert under diagnosen autismespektertilstander i de internasjonale diagnosemanualene. I dagligtale bruker vi betegnelsen høytfungerende autister om de tidligere aspergerne.
Gutter og menn med de vanskene som er beskrevet ovenfor, ville med stor sannsynlighet fått en autisme-diagnose. En diagnose løser ikke noen problemer i seg selv, men vil øke sjansene for hjelp og forståelse. Derfor er det ikke tvil om at de som får en autismespekter-diagnose vil ha langt større sjanser for et bedre liv, enn de som lever med vanskene uten å få hjelpe eller forståelse. Gutter og menn vil dermed ha en stor fordel i forhold til jenter. Guttene får hjelp. Jentene lider i stillhet.
Forskning tilknyttet autismespektertilstander fokuserer ofte på gutter
Årsakene til at jenter ikke får de samme muligheter som gutter til å få livsviktig hjelp og forståelse, er mange. Den viktigste grunnen er utvilsomt at forskningen knyttet til autismespekter-tilstander ikke har vært opptatt av jenter! Jentene har utgjort en såpass marginal gruppe at de ikke har vært interessante for forskerne. Dermed har vi en ond sirkel: Siden det opprinnelig er registrert få jenter som faller inn under kategorien høytfungerende autister, er det tilsynelatende umulig å samle nok gruppedata – og dermed blir jentene oversett. Dette fører til at det fortsatt registreres få jenter – noe som i sin tur fører til at jentene fortsetter å være en gruppe som er uinteressant for forskning. Gutter med autisme fanges opp av systemet og får hjelp, jentene flyr under radaren. Vår kunnskap om autisme, er kun basert på atferden til gutter og menn!
Storbritannia har blitt oppmerksomme på jentene
I Storbritannia er man oppmerksom på denne urettferdigheten. Dette skyldes særlig professor Barry Carpenter. Han har vekket myndighetenes interesse for å fange opp jenter med symptomer som faller inn under autisme-diagnosen og å tilby dem den hjelpen de har behov for.
Professor Carpenter har også fanget medienes interesse. Når han lanserer den siste boken sin, «Girls with Autism», i april neste år, vil alle viktige medier være til stede. En slik mediedekning vil i seg selv bidra sterkt til at man i Storbritannia vil fange opp de jentene som ellers ville ha flydd under radaren.
I Norge er det foreløpig beskjeden interesse for denne urettferdigheten som jenter utsettes for. Dette ønsker Oslo Nye Høyskole å gjøre noe med. Vi arbeider med å få professor Carpenter til Oslo. Kanskje hans stemme vil bli hørt av norske myndigheter, media og fagmiljøer – slik han har oppnådd i Storbritannia? Det er lov å håpe.